Så kom den løpetiden vi hadde ventet på...

...da var det Martas tur til å få løpetid. Vi har ventet veldig på denne løpetiden, men nå når den er her så er det også litt trist synes jeg.
Det har nemlig skjedd så mye med Marta den siste tiden. Hun er fortsatt verdens enkleste og snilleste hund, men hun har fått et gir ekstra. Hun er blitt mye tøffere, apporterer med stor iver og hun går spor så det suser. Hun har blitt mye mer sikker på seg selv og har tatt en rolle i den lille flokken min, og den rollen kler hun så godt. Hele hun har liksom blomstret og jeg har fått skikkelig blod på tann når det gjelder bruks.
Hun apporterer og avleverer helt perfekt, rett i hånd uten noe tull og fjas. Hun er superivrig på blodspor også, selv om jeg ikke har prioritert å trene henne. Mye har Dexter fått i år, så neste år skal jentene få være med mye mer på moroa. Faktisk så tror jeg ikke jaktanleggsprøven skal være umulig heller :)
Men i år er det valper hos kennel Barecho som står på planen for Martepart og for å være sikker på at det går i boks har hun ikke vært hjemme på en stund nå, for vi vil gjenta forrige løpetids fiasko.
Og igår kom løpetiden så idag skal jeg kjøre min lille brunfis til Kennel Winton. Hun har nemlig lukket løpetid så hun er parringsklar i løpet av en knapp uke... Også henter jeg hjem henne etter vi har vært i Köping neste helg og har henne hjemme i knappe 2 uker før hun skal være på kennel Barecho i 3,5 mnd. Sukk som jeg kommer til å savne henne!
De to andre gangene jeg skulle sendt henne fra meg har jeg ikke gruvd meg, så det er merkelig at jeg gjør det denne gangen. Men jeg tror det er mye fordi hun har gitt så mye av seg selv det siste halvåret, i tillegg til at hun nå har vært lenge borte fra meg allerede i påvente av denne løpetiden. Så jeg savner henne nok litt allerede mistenker jeg ♥

3,5 måneder uten de to smilende brune øynene når jeg kommer hjem. Den myke hoppingen opp mot lårene mine i glede for å se meg. Dansingen hennes og den morsomme froskestillingen hun ligger i. Den lille anspente halen som logrer og godlydene... Ja nå ble jeg veldig trist her.
Heldigvis vet jeg at hun er i de beste hender. Hun elsker Helene. I fjor på Clubshow når jeg tok henne ut av bilen og skulle gå til teltet så passerte vi Helenes telt. Hun var ikke der, men det var ingen tvil hvem sitt telt det var. Marta krøp sammen og gliste irundt på typisk Marta vis (liten og søt vet dere...;)) mens hun luktet intenst rundt seg inne i teltet. Og like etter på kom Helene, og Marta løper selvfølgelig med en gang bort og krøp helt inntil henne på beste Marta-vis. ♡ Marta kommer nok til å kose seg ihjel sammen med Helene og David, og alle hundene på kennel Barecho. Også får hun jo spise masse mat, og det har hun en stor forkjælighet for ;) og i tillegg skal hun ha nydelige små å ta seg av. Når vi har hatt valpekull tidligere så har hun hatt veldig stor interesse for de små og vært veldig ivrig på å få holde på med dem. En klumsete, men en veldig god mor tror jeg hun blir ♡

Jeg håper virkelig det lykkes med å få til et nydelig kull med små Martaer nå! Håper hun gir mange flotte valper med sin fantastiske personlighet.
Gleder meg stort til å se hva hun produserer! Håper det kommer mange små ☆.