Drømmer om spor i natt...

Ja, virkelig! Inatt kommer jeg til å drømme om det betegnelsen står så stort og fint i skogen i Ogndalen og viser meg vei for hvor jeg skal legge NM sporet mitt. I 3 timer idag har jeg og hundene gått rundt og rundt i to løyper. Vi har målt lengde, tegnet kart, orientert oss og memorert alt vi møtte på veien. Å si at hundene gjorde det blir kanskje å lyve, men jeg har hvertfall gjort det. Hundene har løpt løse rundt meg hele tiden og nytet livet. Jeg tror også de syntes det var spennende mes nytt terreng.
Jeg skal bare legge et spor til NM, men i tillegg har jeg et reserve som kanskje skal legges. Jeg velger å legge det jeg er 100 % sikker på. Det andre er litt mer krevende for sporlegger og hund, men Dexter hilser at det er mye mer fert av vilt i det sporet jeg har valgt som NM spor ;)
Nå venter dusjen, jeg har vært borte i hele dag. Hatt sammenlagt 1 1/2 time hjemme på hele dagen, så nå er dusjen og senga etterlengtet. Gizmo er også på helgabesøk. Kom ikveld og skal bli til søndag. Halleluja for enda en smågal hannhund i tampen av løpetiden...
Nei nå blir det senga! Jobb og spelpub (det morsomste med olsok) i morgen :D

Dex og Attina går løs på hverandre mellom sporene.

Dex fant seg en liten pinne i skogen i går...

Marta er ikke som andre springere. Hun går under betegnelsen spesiell ♡ Her ligger hun og smiler.

Attina og Marta koser ♡

NM i blodspor

Da har vi fått bekreftet at Tikila og Dina er med på NM i blodspor. Alle hunder med HP kom med i år. Kjempebra! Tidligere har det vært flere med tre HP enn hva maksantallet tillot. Derfor har de trukket, noe som er veldig synd for de som ikke får være med... loddtrekking egner seg ikke når det er snakk om et Norgesmesterskap mener jeg :)
Jeg og Tikila går for seier i år også, men vi er realistiske. MYE skal klaffe for at det skal gå bra :)
Mamma skal gå med Tikila datteren Dina, det blir spennende. Hun kan gå knallgodt når hun selv vil det. I fjor gikk jeg med henne på NM, men jeg er ikke mammaen hennes så når jeg korrigerte henne på fersk tråkk så sa hun det tydelig med å drite i meg og late som hun gikk blodspor. Det endte i null, haha, det er Dina det ;) Men for mamma da går hun, om ikke viltet blir for interessant hvertfall.
Tikila gir gjernet 100 % bestandig, alt må bare klaffe med føret, formen hennes, vilt osv :)

En ting er sikkert. Vi gleder oss veldig! Blodspor er det morsomste Tikila holder på med, og jeg storkoser meg bak henne i snøret. Hun er så rutinert, motivert og genial rett og slett. Kryss fingre for oss! :)

Også må det nevnes at jeg faktisk skal legge et spor til året NM. Og samme kveld er det Åge Aleksandersen (, Hans Rotmo & Terje Tysland) i folkeparken på Verdal. Dette kan jo umulig bli noe annet enn en bra helg?

Blodsporprøve i Åfjord - og våre planer framover

Klærne ligger fortsatt i bagen, premiene står på klippebordet, bilen ser ikke ut og jeg mangler et par timer søvn. Men det er jo slik det blir etter en helg på blodsporprøve :)

På lørdag morgen kjørte jeg til Åfjord, turen startet klokken 06.30 fra Shell i Vinne. Stakkars mamma kom å møtte meg slik at vi fikk byttet hunder, så jeg fikk Tikila og hun tok Marta. Deretter satte vi snuten videre mot Åfjord. Tidligere har mamma kjørt så selvfølgelig klarte jeg å kjøre feil på veien, også så jeg 100 sau og en elg på turen. Med andre ord ble det en lang tur for en trøtt og utålmodig sjel...
Vel framme i Åfjord trasket en pessimistisk eier ut av bilen, og fikk spist en liten matbit. Jeg er nemlig matlei x50 så jeg spiser minst mulig. Det hjelper vell på humøret og sulten å få litt lønn igjen tror jeg ;)

Sporene var forhåndstrukket, Dexter skulle først ut for dommer Tore Tårnesvik, og Tikila som nummer 5 for dommer Karsten Stjern. Var det en ting jeg ikke ønsket meg så var det å ha spirrevippen til å gå førstesporet. Jeg brukte et 5 minutt på å lufte han før vi begynte på sporet. Dexter gikk kjempebra fra start, men gikk seg sakte men sikkert opp. Etter andre vinkel jobbet han som bare det og var nok litt vel ivrig. Tempoet var perfekt men han sydde veldig, heldigvis hadde han framdrift hele tiden og sporingen tok bare 15 minutter. Rett etter sporet var jeg ikke helt fornøyd siden han sydde så veldig, men etter at den ene etter den andre kom inn og kunne fortelle at de hadde nullet så ble jeg faktisk veldig imponert over lille Dexter som aldri i hele sitt korte liv gått et nedregnet spor.
Etter å ha ventet sammen med noen hyggelige sporleggere så var det min og Tikila sin tur til å gå spor. Tikila gjør som vanlig, setter nesen ned i oppsparket og går. Også for henne gikk den første halvdelen av sporet helt perfekt. Men når vi passerte toppen og satte snuten nedover i dalen ga nattens regn det vanskelig for oss. Vi klatret litt på store steiner før vi gikk langs en bløtmyr som hellet ned mot dalen. Der imponerte Tikila stort, siden ferten hadde regnet og sklidd nedover så gikk Tikila i siden på myra og brukte den ferten som var igjen. Deretter gikk hun seg tilbake opp i sporet når det skiftet underlag. Like før skanken var det ferskspor men det brydde ikke hun seg ikke om, og valgte heller å gå opp på den lille høyden for skanken hang så fint og ventet på oss.

Foto: Grete M. Sæter

Dagens resultat ble at Tikila fikk en 1. premie og ble prøvens 2. beste hund, og Dexter fikk også en 1. premie. Dermed står Dexter for Championatet etter to prøvestarter!

Så stolt over Tikilajenta mi <3

 Etter premieutdelingen dro vi til Råkvåg hvor vi tilbragte resten av dagen på hytta til Vidag og Hege. Vi grillet og koste oss, så trivelig var det. Og ekstra morsomt hadde jeg og Hege det med at Vidar nullet mens vi jentene fikk 1. premie og ble prøvens 2. og 3. beste hund med hundene våre :)
Unnskyld Vidar!

Etter litt søvn var vi klare for dag 2. Igjen hadde det regnet som faen, og jeg var heller ikke denne dagen optimist. Men morsomt var det å leke med tanken og at Tikila lå best an til å bli helgens beste hund (siden gårsdagen vinner ikke gikk idag) og Dexter stod for viltsporchampionatet (men han er jo ikke gammel nok til å få tittelen).
Først ut av mine var Tikila som gikk ut som hund nr 2. Hennes dommer var Anki Guttelvik. Og denne dagen skulle vi virkelig få prøve oss. Allerede ved sporstart forstod jeg at her har det vært elg! Og elgen hadde kost seg han langs første rettstrekke, Tikila markerte elgbesj og det hele. Og når vi ble ferdig med elgen så skulle vi krysse ca 10 bekker, og bekker med mye vann i er store utfordringer siden vannet lager mye bevegelser og uro for luktbildet. Tikila jobbet og jobbet, det var tydelig utfordrende men hun taklet det kjempeflott. Hun fant sporslutt etter 21 minutter og da hadde vi gått nærmest snorrett etter sporleggers GPS. Morro!! 
Deretter var det Dexter sin tur, han var virkelig på en snurr for dagen. Han tøyset og holdt show mens vi ventet på dommeren. Herjet og lekte bajas, så jeg forstod tidlig at han ikke var helt på nett. Jeg satte han på sporstart og han tok veldig fort opp sporet og sporet veldig bra fram til første vinkel. Der går han for langt, jeg lar han rundere uten å få respons. Tar han med meg mot venstre, han tar ikke opp sporet, deretter høyre. Heller der ingen respons. Deretter blir han stående å se på meg som at han sa "hjelpe meg!". Så jeg tror han var utslitt etter gårdagen, for da gjorde han en fantastisk innsats. Og at han nullet er helt greit, jeg meldte han tross alt på todagers sporprøve for første gang, og gutten er knappe 18 mnd.

Foto: Hege Sagmyr

Resultatet for dagen ble smultring på Dexter og 1. med HP på Tikila. Tikila ble også prøvens 3. beste hund, og helgens beste hund sammenlagt. Wohoo!! Så stolt! :D
Med oss hjem hadde vi 30 kg. hundefôr, en stolsekk, en drikkeflaske for hund, en kniv, flåttfjerner, godbiter og hundepølse, kopper og et glass og rosetter.

Tikilas kritikk søndag: Dette er en meget god sporhund som føres av en eier som kjenner og leser hunden meget godt. Sporet byr på store utfordringer i form av utallige bekker og ferske elgtråkk. Til tross for dette tviler den aldri og gjennomfører prikkfritt. Utrolig stolt over vakre Tikila på 10 år som fortsatt holder koken og tilfredsstiller gang på gang.

Når vi var på tur hjem så kjørte vi innom mamma og byttet tilbake hundene, og jeg fikk med meg bursdagsbarnet Marta hjem. For Marta fylte nemlig 4 år på søndag. Og det er også den datoen jeg mistet Chanel for 3 år siden. Så jeg kjente faktisk veldig på det når vi kjørte mot sporprøven på søndag. Jeg vil at det skal være en fin dag, for fine Marta fyller året, men siden jeg også mistet Chanel på den datoen så er det nok en av de verste dagene i hele mitt liv. Men når det er sagt så ble dagen kjempefin! :)

Fine Marta som er blitt 4 år.

I går brukte jeg dagen på jobb og babyshower for vakre Ragnhild som venter en liten jente om 14 dager. Og idag har jeg en slapp dag. Siden jeg la meg klokken 01:30 igår så var tanken å ta igjen litt søvn og aktivisere hundene litt ekstra idag, men nå er klokken 22 og jeg er våken ennå... Men hundene er fornøyde da! :)

Jeg har også brukt helgen på å evaluere hva jeg vil videre:
*Utstilling
Jeg fortsetter å stille ut Dexter og kommer meg til å prøve med utenlands med han. - -Attina skal få vente til hun får mer pels, men skal få være med på noen av utstillingene. --Første nå er Oppdal hvor det er påmeldt bare 4 springere, sørgelig!
* Blodspor
Jeg har også fått meldt på Attina og Marta til sin spordebut, håper vi kommer med!
Tikila og mammas Dina er påmeldt til NM i blodspor.
Dexter skal få trene blodspor videre, men skal ikke gå flere prøver i år. Jeg vil at han skal få viltsporchampionatet sitt på en ordinær sporprøve, og derfor skal han ikke ta den siste 1. premien før han er blitt 2 år og har oppfylt eksteriør kravene.
* Jaktanleggsprøve
Nå skal det trenes for fult fram mot jaktanleggsprøve! Vi skal trene felt, apport, vannapport og søk. Noe vi ser veldig frem mot!

Chanel - mitt alt! Får tårer i øynene hver gang jeg ser et bilde av henne.

Sporprøven i Meldal...

...ble en stor suksess!

Lørdag morgen ble jeg vekket av mamma klokken 06.00, og som b-mennesker flest trodde jeg at jeg skulle stryke med. Etter å ha ligget og dratt meg i 10 min, klarte jeg å stable beina under meg og traske til badet. Som vanlig ga jeg faen i å ordne meg, noe som viste seg å være dumt siden jeg senere på dagen skulle fotograferes. Ennå godt at hundene ser så fine ut hele tiden!! ;)

Etter å ha pakket inn i bilen og lett etter bilnøklene mamma hadde rotet bort, satte vi fart mot Lundamo (med reservenøkkel, den andre nøkkelen fant mamma først når vi kom til Meldal, den lå i en annen jakke. Enda godt jeg har arvet mye av mammas minne :p)
På Lundamo møtte vi Vidar og Håvard, og derfra kjørte vi i kolonne. Vi glemte det avtalte strategi møte, men det gjorde vist ingenting.

Framme i Meldal angret seg som en gris for at jeg hadde meldt på Dexter istedet for Attina (les forrige innlegg). Som de aller fleste er jeg mest glad i den sporingen jeg er vant med, og Dexter syr veldig mye mer enn Tikila, Dina, Attina og Chanel. Så jeg var veldig spent. Målet var at han skulle komme seg gjennom sporet på en god måte uten for mye kaos...

Først ut var mamma og Dina - dette hadde gått nærmest snorende rett hele veien. HURRA! Dina kan være knallgod, men hun kan også være jævlig, for finner hun ut at hun ikke vil gå blodspor men heller ferskspor så gjør hun heller det nemlig...

Etterpå kjørte mamma meg opp til sporet mitt som lå laaaangt bort fra de fleste andre sporene. Jeg og Dexter ble satt av og mamma kjørte videre for å gå med (Dina Arneviks working) Mira. Så der satt jeg og Dexter da, helt alene. Men det setter absolutt ingen demper på stemningen når man har Dexter. Først gikk vi tur langs veien i 20 min. På turen spiste vi en hel del gress og lekte med en tomflaske vi fant. Dexter elsker apportering og dralek. Så når han har noe i munnen bruker han å dulte inni meg så jeg enten drar i gjenstanden eller puffer han bort, det er nemlig kjempemorro. Jeg satt og kjedet meg litt på en stein. Men Dex syntes det var litt kjedelig og begynte heller å hente sporselen som han prøvde å tøyse med, også sporlina hentet han. Vi er like tålmodig når vi vet at noe spennende skal skje vi to tror jeg. Tilslutt kom det heldigvis en bil vi kjente; mammas! Hurra! Sammen luftet vi alle hundene og ventet enda lengre, og tilslutt kom endelig dommeren.

Dexter ble satt på sporstart og gikk veldig sporsikkert. På en myr ringen han i vinkelen men tar seg flott inn igjen og sporer solid videre. Han markerer sårleiet helt perfekt før og går veldig sikkert i perfekt tempo. På siste rettstrekke går han veldig sikkert, men plutselig går jeg fra dommeren og mamma (som fikk være med å se). Da tenker man automatisk HJELP!, men Dexter var så sikker i sin sak at jeg valgte å følge på. Sakte men sikkert så begynte dommeren å komme etter også. Plutselig står Dexter og markerer en bjørk, og han markerer og markerer. Dum som jeg er så står jeg bare å spekulerer, før det slår meg at det er jo sporslutt! Flinke gutten utførte sporet så bra. Jeg var veldig imponert over han og selvfølgelig så stolt! :) Nesen var nede i sporet stort sett hele veien, han sydde ikke, og tempoet var supert. Hurra!
Som premie fikk han spise opp skanken i tillegg til en boks kattemat på sporslutt, det satte han veldig pris på :)

Bildene er tatt i forbindelse med sportrening tidligere i uken.

Deretter var det Tikilas tur. Hun kom rett ut av bilen, fikk tisset litt, så var hun klar for start. Som vanlig satte hun nesen ned og gikk sporet snorrett. I 2 vinkel ringet hun en halvsirkel og gikk rett på spor igjen. Deretter gikk hun på skinner over en myr, men på slutten av myren får hun et lite taktskifte og halen får litt fart. (Det tyder på vilt). Like etterpå skal hun over en svær bekk, hun plumper i og kommer seg over. Hun vil fremover på den andre siden, men når jeg ber om bekreftelse så gir hun et nølende svar. Jeg står og funderer litt - er det spor hun går? og hvordan i all verden kommer jeg meg over her? Jeg valgte å stole på henne, dro på meg klærne og hoppet, heldigvis klarte jeg og komme meg helt over... (Når jeg med mine bein var usikker på om jeg kunne komme meg over, så kan dere tenke dere hvor bred den var.) Deretter gikk vi igjen snorende rett helt til skank. Det er hunden sin det <3
Når man går med Tikila så er utfordringen å holde fokus, jeg tar meg ofte i det at jeg slapper av og bare nyter hvordan hun sporer. Hun sporer liksom med den største selvfølge uten å anstrenge seg :)

Tilbake på møteplassen var det på tide å få i seg litt mat og kose seg litt sammen med andre hundevenner. Det er bestandig like trivelig å sitte sammen og snakke mens man venter på resultat. 
Under premieutdelingen ble jeg som vanlig glad for hver gang de øket med en premiering  når de leste opp kritikkene. Siden vi viste på forhånd at den yngste hunden med HP vant,  var jeg litt ekstra spent på Dex, selv og jeg ikke turte drømme om en Hederspris på debuten hans! Også Tikila da, skulle hun virkelig klare å kvalifisere seg til NM på første forsøk? Når den siste 1. premien ble lest opp forstod jeg at vi satt igjen med HP på alle hundene våre, for en følelse! Og i tillegg vinner Dexter prøven! Man vet jo ikke om man skal le eller grine.

Dexter og jeg prøvevinnere, en rigdeback nr2, Håvard og Theo nr 3. :) Her sammen med prøveleder og den ynstre premierte hunden - dachsen.

Tikila og Dina ble med dette begge kvalifisert til NM!
Og Dexter har fått sin første 1. premie i jakten på championatet. 
(Vi jakter ikke NM kvalifisering på han, det blir for ambisiøst, men kanskje en dag? :))

Turen hjem svevde vi! Kvelden ble avsluttet med masse lek i hagen for hundene, og The Fast And The Furious 6 for meg. Nydelig dag!! 

Blodspor

Siden det er dags for årets første sporprøve i morgen har vi ligget i hardtrening denne uka. Både Dexter og Tikila er påmeldt til Meldalen i morgen, så det blir spennende! :)

Dex har gått 4 spor totalt denne uka. Tidvis er han superdyktig, veldig målbevist og enkel å lese. Men han skal også sy sporet, og det blir etter min mening rotete.  To av sporene har det tydelig vært ferske elgspor i, og han er den eneste av mine hunder som har interesse for elg, som også vises på taktskifte i sporet, selv om han er mer eller mindre trofast til blodsporet. 
Vi bør trene mye mer på vinkler for å få han mer sporsikker (roe ned og gå i sporet hele tiden), og så må han lære seg å markere sårleie.
Planen foran morgendagen er å lufte han grundig så han ikke ruser ivei ved sporstart. Når vi trener så tar jeg han oftest fra buret og direkte til sporstart, og for en lykkelig springergutt er nok det litt urettferdig. Jeg tror han har godt av å gå av seg litt glede og iver ;) Det er nok bare mengdetrening som skal til, for han har talentet :)

Attina har ikke blitt introdusert for blodspor før i år. Attina var i starten veldig usikker på alt i rundt seg når hun sporet, alle lyder var veldig skumle, også trerøtter kunne se litt rare ut. Etter å ha gått et par spor han hun nå blitt seg selv igjen og bryr seg veldig lite om hva som skjer irundt. Men merkebåndene må markeres og helst nappes i av en eller annen årsak :p De siste to sporene har Attina gått KANON! Hun spøler seg opp på bakbeina og suser av sted midt i sporet. Tidvis er hun litt på siden av sporet, men jeg er så fornøyd med det jeg ser at det gjør ingenting :) Idag tok hun til og med sårleiet på overvær og valgte å markere det, hurra! Hun søker støtte av og til, da snur hun seg bak eller kommer og gir et snutetrykk borti hånden min, men det er nok at jeg skryter av henne så setter hun igang sporingen igjen. Hun er som snytt ut av nesen til Tikila, noe som lover veldig godt. :D

Tikila er som vanlig helt rå, du setter henne på og hun går spor. Snorende rett går hun uten store tap helt til slutten. Det gjorde hun også denne uken, jeg gleder meg stort til å stille henne på prøve igjen. Jeg har meldt på 3 prøver fremover, håper vi får kvalifisert til NM i løpet av de prøvene :)
Jeg og Tikila har ingen plan for morgendagen, om vi har dagen så kommer det til å gå bra, for Tikila yter bestandig max for å komme til skanken :)

Kryss fingrene for oss imorgen!