Lørdag morgen ble jeg vekket av mamma klokken 06.00, og som b-mennesker flest trodde jeg at jeg skulle stryke med. Etter å ha ligget og dratt meg i 10 min, klarte jeg å stable beina under meg og traske til badet. Som vanlig ga jeg faen i å ordne meg, noe som viste seg å være dumt siden jeg senere på dagen skulle fotograferes. Ennå godt at hundene ser så fine ut hele tiden!! ;)
Etter å ha pakket inn i bilen og lett etter bilnøklene mamma hadde rotet bort, satte vi fart mot Lundamo (med reservenøkkel, den andre nøkkelen fant mamma først når vi kom til Meldal, den lå i en annen jakke. Enda godt jeg har arvet mye av mammas minne :p)
På Lundamo møtte vi Vidar og Håvard, og derfra kjørte vi i kolonne. Vi glemte det avtalte strategi møte, men det gjorde vist ingenting.
Framme i Meldal angret seg som en gris for at jeg hadde meldt på Dexter istedet for Attina (les forrige innlegg). Som de aller fleste er jeg mest glad i den sporingen jeg er vant med, og Dexter syr veldig mye mer enn Tikila, Dina, Attina og Chanel. Så jeg var veldig spent. Målet var at han skulle komme seg gjennom sporet på en god måte uten for mye kaos...
Først ut var mamma og Dina - dette hadde gått nærmest snorende rett hele veien. HURRA! Dina kan være knallgod, men hun kan også være jævlig, for finner hun ut at hun ikke vil gå blodspor men heller ferskspor så gjør hun heller det nemlig...
Etterpå kjørte mamma meg opp til sporet mitt som lå laaaangt bort fra de fleste andre sporene. Jeg og Dexter ble satt av og mamma kjørte videre for å gå med (Dina Arneviks working) Mira. Så der satt jeg og Dexter da, helt alene. Men det setter absolutt ingen demper på stemningen når man har Dexter. Først gikk vi tur langs veien i 20 min. På turen spiste vi en hel del gress og lekte med en tomflaske vi fant. Dexter elsker apportering og dralek. Så når han har noe i munnen bruker han å dulte inni meg så jeg enten drar i gjenstanden eller puffer han bort, det er nemlig kjempemorro. Jeg satt og kjedet meg litt på en stein. Men Dex syntes det var litt kjedelig og begynte heller å hente sporselen som han prøvde å tøyse med, også sporlina hentet han. Vi er like tålmodig når vi vet at noe spennende skal skje vi to tror jeg. Tilslutt kom det heldigvis en bil vi kjente; mammas! Hurra! Sammen luftet vi alle hundene og ventet enda lengre, og tilslutt kom endelig dommeren.
Dexter ble satt på sporstart og gikk veldig sporsikkert. På en myr ringen han i vinkelen men tar seg flott inn igjen og sporer solid videre. Han markerer sårleiet helt perfekt før og går veldig sikkert i perfekt tempo. På siste rettstrekke går han veldig sikkert, men plutselig går jeg fra dommeren og mamma (som fikk være med å se). Da tenker man automatisk HJELP!, men Dexter var så sikker i sin sak at jeg valgte å følge på. Sakte men sikkert så begynte dommeren å komme etter også. Plutselig står Dexter og markerer en bjørk, og han markerer og markerer. Dum som jeg er så står jeg bare å spekulerer, før det slår meg at det er jo sporslutt! Flinke gutten utførte sporet så bra. Jeg var veldig imponert over han og selvfølgelig så stolt! :) Nesen var nede i sporet stort sett hele veien, han sydde ikke, og tempoet var supert. Hurra!Som premie fikk han spise opp skanken i tillegg til en boks kattemat på sporslutt, det satte han veldig pris på :)
 |
| Bildene er tatt i forbindelse med sportrening tidligere i uken. |
Deretter var det Tikilas tur. Hun kom rett ut av bilen, fikk tisset litt, så var hun klar for start. Som vanlig satte hun nesen ned og gikk sporet snorrett. I 2 vinkel ringet hun en halvsirkel og gikk rett på spor igjen. Deretter gikk hun på skinner over en myr, men på slutten av myren får hun et lite taktskifte og halen får litt fart. (Det tyder på vilt). Like etterpå skal hun over en svær bekk, hun plumper i og kommer seg over. Hun vil fremover på den andre siden, men når jeg ber om bekreftelse så gir hun et nølende svar. Jeg står og funderer litt - er det spor hun går? og hvordan i all verden kommer jeg meg over her? Jeg valgte å stole på henne, dro på meg klærne og hoppet, heldigvis klarte jeg og komme meg helt over... (Når jeg med mine bein var usikker på om jeg kunne komme meg over, så kan dere tenke dere hvor bred den var.) Deretter gikk vi igjen snorende rett helt til skank. Det er hunden sin det <3
Når man går med Tikila så er utfordringen å holde fokus, jeg tar meg ofte i det at jeg slapper av og bare nyter hvordan hun sporer. Hun sporer liksom med den største selvfølge uten å anstrenge seg :)
Tilbake på møteplassen var det på tide å få i seg litt mat og kose seg litt sammen med andre hundevenner. Det er bestandig like trivelig å sitte sammen og snakke mens man venter på resultat.
Under premieutdelingen ble jeg som vanlig glad for hver gang de øket med en premiering når de leste opp kritikkene. Siden vi viste på forhånd at den yngste hunden med HP vant, var jeg litt ekstra spent på Dex, selv og jeg ikke turte drømme om en Hederspris på debuten hans! Også Tikila da, skulle hun virkelig klare å kvalifisere seg til NM på første forsøk? Når den siste 1. premien ble lest opp forstod jeg at vi satt igjen med HP på alle hundene våre, for en følelse! Og i tillegg vinner Dexter prøven! Man vet jo ikke om man skal le eller grine.
 |
| Dexter og jeg prøvevinnere, en rigdeback nr2, Håvard og Theo nr 3. :) Her sammen med prøveleder og den ynstre premierte hunden - dachsen. |
Tikila og Dina ble med dette begge kvalifisert til NM!
Og Dexter har fått sin første 1. premie i jakten på championatet.
(Vi jakter ikke NM kvalifisering på han, det blir for ambisiøst, men kanskje en dag? :))
Turen hjem svevde vi! Kvelden ble avsluttet med masse lek i hagen for hundene, og The Fast And The Furious 6 for meg. Nydelig dag!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar