tirsdag 23. september 2014

Coco Line is Catching Fire...

...eller en liten vilter valp med samme navn.
Siden forrige innlegg ble mottatt så godt så ønsket Cruz seg et tilsvarende innlegg.

Etter at jeg fikk Dex i hus kan jeg ikke si annet enn at jeg elsker hannhunder! Og siden jeg hadde en super deleier til å beholde ei tispe så hadde jeg faktisk muligheten til å beholde en gutt i kombinasjonen etter verdens beste Mart og Dex. Marta er verdens godeste hund og Dexter er jo hjertet mitt, noe som gjorde det vanskelig og ikke beholde en gutt når sjansen bød seg. Fødselen startet tidligere enn planlagt, og den 18 mars ble en dag jeg aldri glemmer... Blokkingen startet klokken 03 på natten, klokken 10 hadde hun temp. fall og klokken 20 så første valpen dagens lys. En hyperfeminin liten tispe som fikk navnet Cava. Deretter gikk det tre timer før neste valp kom, og da kom det en kraftig kort plugg med kort hals, og et rejelt snuteparti. Jeg trengte ikke snu han på ryggen for å se kjønnet, gutten fikk navnet Cruz.
Jeg likte hodet til Cruz hele veien, og lårene. Men første gang jeg virkelig oppdaget han så var han 3,5 uke gammel. Jeg stilte opp knøttet og der sto han støtt som et fjell.

Cruz 3,5 uker gammel.
Etter det så lå han som en liten favoritt i bakhodet. Og selv om jeg ikke ville slå fra meg hans tre brødre så sa en stemme i bakhodet: dette er valpen min. Cruz stakk seg ikke ut på noe vis i søskenflokken. Verken en av de feigeste eller tøffeste, han var bare med på det som skjedde hele tiden. Og han var IKKE en kosete valp, det var unødvendige greier.
Han var den tykkeste valpen i kullet, og så ut som en liten bulldoser. Men likevel så søt!
Tiden suste i vei og jeg ble mer og mer kjær i lille Cruz. Jeg hadde det klart på forhånd at han skulle hete Catching Fire - tatt fra filmen Hunger Games. Til daglig skulle han hete Pheonix. Men jeg kunne jo ikke gi Cruz et annet navn en Cruz, han er jo min lille Cruzi, Cruzo, Cruzifix +++. Så derfor ble det Cruz Pheonix, (Pheonix navnet måtte han få selv om det ikke blir brukt.)

Etter mitt Los Angeles opphold fikk jeg tilbake en valp som hadde nytet en herlig ferie hos Tone Pernille og familien. Valpen hadde vært en terrorist, leken og med masse energi. Noe jeg ikke skjønner med tanke på hvem faren er. Jeg fikk hjem en valp jeg opplevde som rolig, men nå begynner jeg å forstå hva Tone Pernille siktet til.
Cruz har sin mors rolige vesen, og han kan ikke dra i bånd. For en fantastisk egenskap. Men han har også arvet sin mors fantastiske egenskap til å smiske seg til ting. Å si nei til den valpen er umulig, man begynner bare å le tilslutt og valpen får igjennom det meste.
Men han har også fått sin fars utholdenhet og den irriterende gode egenskapen til å ladde batterier med en gang de legges i bur eller lignende. Så her holder vi ikke igjen når det kommer til lange skogturer. Og gutten jakter! Han tok opp sin første storfugl like før han ble 6 mnd. gammel.
Her hjemme er det oftest Dexter han henger etter, men damene må være med på lek og moro de også. Cruz elsker nye mennesker og dyr. Andre valper skal helst lekes med, men store hannhunden er favoritten. Da starter han med å slikke lepper, før han ligger langflat i underkastelse. Deretter skal det lekes. Med mennesker er han likedan. Jeg har aldri hatt en hund som står helt i ro når dommeren går over han i så ung alder før. Men Cruz står som en prest, og når dommeren kommer bort får de fort en nuss fra han. Han er så trygg og god den valpen.
Eksteriørmessig så liker jeg han veldig godt. Han har mye som tiltaler meg og jeg er veldig spent på hans utvikling videre. Vi har allerede fått tid til å gå noen spor, og den valpen er så rar! Han har forstått hele greia med å gå et spor, men ikke hvorfor vi går et spor. Vi går jo for å finne viltet, altså skanken. Men hva gjør Cruz når han finner skanken? Jo han tar den med seg og graver den ned! Deretter gravde han ned godbiten sin sist gang, men det tror jeg ikke han gjør nå, han har nemlig blitt et matvrak på linje med sine foreldre. Vilt apporterer han spontant, og vannapport er nok det morsomste han driver på med. Da går han rolig ut i vannet, apporterer, svømmer inn til land og går 5-10 meter opp på lang før han legger den ifra seg. Raring altså! Men så god :)
Men nå synes faktisk Cruz at vi kan gjøre noe annet, for nå går han løs på hånden min for å få kontakt. (og der gikk han over til å vaske Tikilas øre).
Dere fikk nå vertfall en smakebit på hvem Cruz er. Vi har ikke så mange mål for fremtiden ennå, men noen championater er vi interesserte i å få til etterhvert, og så må vi få gode helseresultater på gutten.
Men for nå skal Cruz få være en valp som koser seg og utvikler seg til å bli en trygg og fin gutt :)











Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar