Vannapportering

På søndag tok jeg og Silje en økt med vannapportering med hundene våre. Silje har welshen Ezzi og springeren Celia. Celia eier vi sammen, og hun er også selvfølgelig søsteren til Cruz. En skikkelig herlig og morsom frøken, med masse fart i kroppen. Også hun født med et rampegen som sin bror. Alle som en reddet anden på land, og jeg er imponert over hundene våre. Her kommer et bilderas av de flinke dyra. (og dessverre så har jeg ødelagt linsa på kameraet, så derfor ble det ikke like mange fine bilder denne gangen, men noen fikk vi tatt).

Dette er welshen Ezzi på tur etter anden. Hun begynte å svømme for ikke mange ukene siden, og har en imponerende god svømmeteknikk.

Ezzi reddet anden trygt opp på land.

 Dextern til mamman sin.

Gamlemor holder koken, elsker fortsatt å apportere. Men er  alt for gammel og sær når det kommer til avlevering :p

Cruz reddet anden gjentatte ganger langt opp på land. Han har en vannpasjon som ikke ligner grisen, er helt uredd i vannet... Han går til og med inn i full lek med Dexter på dypt vann når vi leker i elva, henger seg fast i ørene hans og det han får tak i. At Dex dupper han under vann gjør ingenting, han synes bare det er morsomt. 

Litt bratt kant for en fortsatt litt liten kropp...

Cruz jobber på for å få reddet anden, dette var så gøy synes han.

Søsteren Celia klagde heller ikke, hun storkoste seg. Og hadde et ekstremt godt grep, som imponerte meg veldig.

Celia på tur inn med anden.

Celia

Celia svømmer inn med anden. Ikke like trygg i vannet som sin bror enda, men også hun apporterte anden uten å nøle og bar den langt innpå land. Celia syntes det var stas å vise de andre storhundene hva hun hadde funnet, så søt!

Vi har jobbet, jobbet og jobbet. Apportkommandoen kunne hun ikke, svømme ville hun ikke. Men nå 4 år senere, 2 valpekull og 2 sommere som vi mistet pga jobb og antatt valpekull så er vi endelig der. Martepart har virkelig fått sansen for vannapportering, og er blitt så flink. Etter vi var ferdig med å trene så la hun på svøm i leit etter anden også, jeg er så stolt!

Flinkeste Marte min!

Marte på tur opp med anden.

Ezzi på tur inn.

Dextergutten apporterer som bare det, og får aldri nok!

Denne gangen avleverte han superfint i hånd, uten tå legge ned anden for å riste seg (som han gjorde på JAL og apportprøven). HURRA!

Se så flink!

Cruz fikk litt mer orden på grepet etterhvert. 

Cruz igjen.

Tar med anden opp til Ezzi og Celia så de får se på den også :)

Så poserer vi litt.

Tikila i strået.

Ikke mye som tyder på at denne damen har 11 år på baken. Litt sliten i bakparten var hun etter dagen, men det går seg fort til igjen heldigvis.

Cruzi

Flinke Marta min, som viser seg å være en utmerket apportør når mammaen hennes jobben sin riktig.

Martis

Flinke jenta!

Stooolt eier!

Flinkeste Dextergutten!

Hvem tror du er stoltest her? Gutten som kikker stolt opp på matmor med en logrende hale fordi han får gjøre noe av det beste han vet, eller matmor som elsker å jobbe med den fantastiske gutten sin som aldri går lei av henne?

<3

Må forte seg!

Håper en dag han blir like flink som sin pappa <3

...og Cruz er bare så vakker i profil! <3

Konklusjon: Megastolte eiere, og en gjeng med fantastisk flinke hunder! :)