onsdag 31. desember 2014

Valpene 3 1/2uke

Her kommer noen bilder fra dagen vår :)
Viss noen lurer på hvorfor de er så gule på beina så er det fordi de spiser mat med hele kroppen. Og i maten har de geitmelk innblandet. Så valpene har både feite mager og pelser for øyeblikket. Men så deilige <3
















fredag 26. desember 2014

Massevalpebilder og litt Cruz linselus!

Her kommer et bildedryss av valpene våre <3
På selveste juleaften var det som å slå på en bryter, og de små babyene våre ble plutselig små hunder. De har oppdaget at de har søsken, og disse prøver de sånn smått å leke med. Så sjarmerende! Tennene begynner å bryte gjennom, så det er godt å spise på noen... De leker også med oss, og logrer når vi snakker til dem. De har begynt å få valpefor, og det går ned på høykant, denne gjengen elsker mat :) Men mest går selvfølgelig tiden til soving enn så lenge. De går nå rundt som fulle sjømenn, og bli sterkere og sterkere for hver dag. Hele flokken vår viser stor omsorg for de små, spesielt Cruz bruker mye tid på å styre med dem, noe dere ser på bildene :p Når det er mat i bildet så er alle de voksne veldig engasjerte merkelig nok... I kveld skal valpekassen ut og de skal få litt mer plass å boltre seg på. Det tror jeg blir stas :)

Denver og Donna


Dakota


Liten pote og stor pote


Dominic, lyseste valpen.


Elsker mammaen sin!


Avslappet gjeng i jula


Maaat!



Cruz vasker truten til Dakota


Daniella er oppe og står




Deanna



Dalas vil ut av kassa!



Denver syntes om maten.


Dex, Cruz, Dina og Attina vil også ha mat!


Cruz passer på å aktivisere mamma Attina.


Dallas


Daniella


Donna og Dakota


Deanna og Dominic


Babyen min Cruz som begynner å bli en kjekk kar <3




Cruz er litt kjær i Attina tror jeg...





torsdag 18. desember 2014

Valper, og litt triste greier

De tykke små valpene våre blir overraskende nok ikke tynnere med tiden. Herregud så feite de er! Den største er nok 900 gram nå, og de minste henger ikke så alt for langt bak. De er veldig jevne og fine i størrelse, og fortsatt tidenes roligste valper. Jeg plukker opp de, og vips så sover de i armene mine. Og jeg kan sitte i timesvis med en sovende valp i fanget, lykke!
I dag fikk Attina være med på tur, så da var vi borte fra valpene i 1 1/2 time totalt. Vi dro til Dina og gikk på åkeren så hundene fikk løpt og koset seg i 45 minutter før vi satte snuten innom butikken og videre hjem. Valpene hadde nok ikke merket vi var borte engang.
Attina bruker mesteparten av tiden utenfor kassen nå, og gutta våre har begynt å vise mer og mer omsorg for de små. Plutselig kan Cruz ligge i valpekassa og stelle valpene. Attina synes det er helt greit, og bryr seg ikke stort.
Vi hentet hjem 100 kg hundefôr idag, så vi får håpe vi klarer oss en stund nå. Marta og Wilma har dratt på juleferie, og hjemme har vi Attina, Dexter, Cruz og Dina. Og de syv små dvergene selvfølgelig.

Sammen med oss har vi ikke Tikila. Valpenes oldemor, og min første hund måtte forlate oss på mandag. Det var en svært tøff avgjørelse å ta, en av mine tøffeste. Men jeg var nødt til å tenke på Tikilas beste, og det var å la henne slippe. For å ta det hele fra starten. Tikila ville blitt 12 år i mars, hun var en særdeles sprek veteran. Hun hørte og så perfekt, og var med på alt! De litt lengre turene sleit hun litt med den siste tiden, men nå vet vi ikke hvor lenge hun har kjent på noe uten å gi signaler for det. For noen uker tilbake begynte hun å hoste av og til. Jeg tenkte "forkjølelse" og siden det var så sjeldent så tenkte jeg ikke mer over det. Plutselig over natten ble hun verre, og tirsdag i forrige uke ringte jeg veterinæren for da hadde pustet hennes blitt veldig dårlig. Utover dagen begynte jeg å ane at det var verre en først antatt, og jeg så for meg hjertesvik eller noe lignende. Men håpet var bare en lungebetennelse eller noe som satt fast i halsen. Hos veterinæren på onsdag ble hun undersøkt og hjertet hørtes takk og lov bra ut! Men lungene var ikke i orden. Så vi tok røntgen, og hun hadde lungene fulle av pleauravæske. Vi ble enige om å tappe, for å se om det var noen grunn til væsken, viss vi var heldige så var det bare et engangstilfelle... I påvente av ny veterinær til å tappe henne skrek jeg mine tapre tårer, og fra da har det nok blitt tårer for å si det sånn. Herregud så tøft det har vært! Men vertfall så tappet de flere liter væske, og de tok nye røntgenbilder. Jeg som jobber med røntgen er vant med bildene, og første som slo meg var tumoren som vistes på bildet. Sukk i hjertet mitt, det var ikke sånn mitt og Tikilas fantastiske eventyr skulle ende! De tok ultralyd og der vistes tumoren også. Når de var ferdige med rundene så fikk jeg endelig tilbake Tikila min, og da satt hun og logret i buret til meg når jeg kom *Tårer i øynene, og klump i halsen* Fantastiske Solveig ved Stjørdal Dyreklinikk mente det var forsvarlig å ta med Tikila hjem igjen. Pusten var blitt superbra etter at de hadde tappet lungene. De neste dagene prøvde vi å innfinne oss med at vi hadde Tikila på lånt tid, det er en følelse jeg ikke vet hvordan jeg skal beskrive. Man prøver å kose seg maks, men så slår frykten for å miste totalt inn... De siste dagene med Tikila var helt fantastiske (og slitsomme). Hun sprudlet slik hun bestandig gjorde. Hun hadde ikke smerter og gikk ikke på medisiner. Hun fikk spise akkurat hva hun ønsket, hun fikk springe løs på turer og være skikkelig bortskjemt. (Hun har vært bortskjemt hele sitt liv, men vi klarte sannelig å ta det opp enda et hakk). Jeg øynet lenge håpet om å få ha henne hjemme over jul, og for en lykke det ville vært. Men slik ble det ikke... Natt til mandag begynte hun å puste anstrengt igjen, og vi tok den vanskelige avgjørelsen i å la henne slippe.
Dette ble veldig langt, og trist! Så dere kan vell tenke dere hva jeg gjør nå. Huff!
Jeg skal prøve å skrive litt om Tikila og vårt liv sammen over nyttår. Tikila har faktisk hatt en viktig hovedrolle i halvparten av mitt liv, fra 13 til 25 år. Så nå føles det veldig tomt... og litt før tøft å begynne å mimre.

Men her kommer et bildedryss av valpene våre. Beklageligvis har jeg ikke vært så alt for flink til å ta fine bilder. Men jeg tror dere forstår hvorfor...


Pærefasongen har sin sjarm!


Svartingene koser seg.


Dallas er sumobryteren i kullet.


Koooos


<3


Donna


Cruz og Dex vasker og styrer med de små :)


Cruz hilser på.


Deanna og Denver