tirsdag 10. mars 2015

10.03.03 - En dato jeg aldri vil glemme!


10.03.03 eller 05015/03 er tallkombinasjoner jeg har innprintet på hjernen. Og det går ikke en dag uten at jeg tenker på damen som tok med seg disse tallkombinasjonene og kom flyttenede opp til trøndelag en mai dag i 2003. 
Hun var som springere flest, liten, kraftig og forferdelig søt. Søtere enn de fleste tør jeg påstå. Hun hadde store dumboører, og den nydeligste prikkenesen man kan tenke seg. 

Det var mye frem og tilbake med hva hun skulle hete. Jeg var 13 år, og favorittnavnet var uten tvil Tikila, noe min mor ikke likte siden jeg var så ung som jeg var. Andre navn jeg var innom var Vinnie og Chiquita husker jeg. Men det måtte bare bli Tikila.

Jeg og Tikila ble bestevenner og vokste opp sammen, lærte sammen og utviklet oss sammen. Vi gikk kurs og trente en del, men de første årene var uten tvil favorittaktiviteten vår å leke sammen. 
Tikila var en sprudlende hund, enkleste måten å beskrive henne på var å si at hun var den typen som bestandig hadde et lurt smil om munnen og som bestandig var klar for moro. Vi elsket å leke sura, jeg gjemte meg og hun kom jagende etter. Og frøken Tikila var en utrolig intelligent dame så det var vanskelig å lure henne. Hun er den mest reflekterte hunden vi noen gang har hatt, hun brukte bestandig mye tid på å tenke gjennom ting. Og det førte til at hun fant løsninger på ting veldig fort. 
Alt jeg og Tikila har oppnådd er de fleste klare over, og jeg er så stolt av henne og hennes innsats. Spor var jo hennes favorittaktivitet og det er fra den arenaen jeg tar med meg de fleste store minnene. Vi vant NM sammen, vi har gått oss på elg ku med kalver, hun har blitt bitt etter av huggorm i sporet, sauer, bærplukkere, alle de deilige fuglene.... Og nå på sitt siste år da hun valgte å gå ut av sporet for å gå over broen 10 meter bortom, for så å gå tilbake til sporet sitt så hun slapp å hoppe bekken. Det er slike minner jeg virkelig bærer med meg i hjertet mitt! Fantastiske flinke Tikila <3
Jeg savner en Tikila kos, en helt vanlig kveld med henne i sofaen med hodet hennes dyttet mot brystkassen min og tungen hengende fast i uderarmen. Jeg savner henne daglig. Jeg savner hennes søte bjeff når blikkene våre møttes. Jeg savner hennes rampete blikk. Jeg savner hennes glede og sjarm.


Jeg mistet henne alt for fort! 
Jeg forstod at jeg ikke kom til å ha henne for alltid, men at hun skulle reise opp til Chanel i himmelen allerede før jul var ikke noe jeg så komme. 

Jeg har gjort noe jeg gjør kanskje 2 gang i året, jeg har funnet fram min eksterne harddisk til ære for henne så hun kan mimres litt i bilder. Grunnen til at jeg aldri bruker den er fordi jeg blir så alt for lei meg av å se på gamle bilder av Chanel (hennes datter) og nå henne.
Her er et tilfeldig utvalg bilder fra Tikilas liv sammen med oss:


Tikila ble mamma til 7 små den 01.12.2007


Her er hun ca 1 år gammel


Dette er Tikila slik jeg husker henne <3


<3


Kia <3


Datteren Dina, Tikila, datter Chanel og Wilma


Bilde fra en av våre mange turer sammen. Denne bamsen hun av Grete M. Sæther husker jeg. 


Fine gode Kia <3
Kallenavnet Kia fikk hun av tantegutten min.


Hun hentet hjem mange rosetter.


Tikila og Beta <3 Englene våre!


Hihi!


Bilde fra vår første jaktanleggsprøve.


Bror Dolce, mamma Jenny og Tikila.


Tikila og Tiril <3


Bilde fra vi vant NM i blodspor


Flinke hunden min <3


Et bilde fra en av MANGE treninger vi var på i Selbu :)


Her var hun ikke gammel, ca halvannet år.


Tikila og Tiril på en av mange fjellturer!

Et av våre siste bilder sammen <3


Hennes flokk før hun forlot oss. (Marta mangler)
De storkoste seg sammen! Selv om gutta var litt energiske til tider så sa Tikila aldri i fra..

10 1/2 år gammel, og fortsatt i superfin kondisjon.


Elsker å jobbe helt til hun måtte forlate oss. Dette bildet er fra 2014.


<3


Etter steriliseringen ble pelsen helt jævlig, og Kia ble gamlere. Men hun forsatte å krydre hverdagen vår <3


Kia leker med de små <3


Dette bilder er fra 2014


<3


2014 <3


September 2014. Tre måneder før hun forlot oss <3

Vi savner deg Tikila! Mer enn du aner!
Takk for ALT du har gitt oss og fordi at du var akkurat du! <3

Nå skal jeg ta med ditt skjønne oldebarn og flokken din på tur i skogen hvor du har brukt store deler av livet ditt. Skulle ønske du var her sammen med oss <3

tirsdag 17. februar 2015

De siste dagene i bilder

Bildene sier sitt, været har vært helt fantastisk de siste dagene! :)
Og jeg har prøvd å fange litt bilder fra helgen.
D-kullet har flyttet til sine nye familier og det er bare positivt å høre fra deres nye eiere.
Vi er super fornøyde med kullet og setter stor pris på alle de fine tilbakemeldingene vi har fått på dem.
Med 7 valper har det gått slag i slag. Og jeg har nytt hvert minutt med dem. Som jeg sa til min mor: "Jeg har ikke sjans på å få gjort noe som helst, jeg vil bare være sammen med babyene mine". Og det var stort sett bare det jeg gjorde de siste ukene også. Lekte, koset, dullet og koste meg så veldig med de små.
Nå er det bare Dakota igjen, hun skal bo hos meg en stund, og flytter etterhvert til mamma. Men hun kommer nok til å fly mellom hjemmene våre, for jeg må ha en stor bit av den hunden. Makan til herlig liten frøken!! <3 Vi storkoser oss med henne både to- og firbeinte.
Hun er rolig og håndterbar, og en stor ramp! Hun elsker å apportere, og tar med skittentøyet på tur i leiligheten støtt og stadig, uansett hvor mange nei hun får. Hun elsker å drepe legger, og biter SÅ hardt. Men koser seg også i armene, og elsker kos!
Nå blir det ingen valper før om et års tid, da er det Marta som skal få sitt siste kull er planen. Hun blir jo 6 år til sommeren, det er skremmende det. Hun er forøvrig i storform og lever enda på 4. beste tispe plasseringen hun vant på nordisk vinner.
Cruz på 11 mnd. begynner å bli voksen, og en fin fyr synes jeg. Jeg er veldig glad for han, en herlig skapning med et hjerte av gull. Litt vel sprudlende til tider kanskje, og er en racer på å gjøre mye som ikke er gjennomtenkt. De siste dagene har han sprunget rundt i skogen med en død røyskatt han fant, det er Cruz i et nøtteskall. Ellers har han også vært litt seksuelt frustrert. Dex har hatt to damer på besøk, og da har det jo luktet dame av han etterpå. Dette har resultert i at stakkars Cruz har måtte parre på pappaen sin litt. Haha for et syn! Og Dexter sier ingenting selvfølgelig. Heldigvis er han ellers like fattet som sin far i slike situasjoner; spiser maten sin, hyler/piper ikke og er like rolig som vanlig.
Dexter er seg selv lik også - mammas elskling. En stor kosebamse, som er aktiv og leken. Hans siste ugjerninger må være å ta et stort jafs fra potetgullskåla som sto på bordet, med den største selvfølge. Og han har fått det med å snakke mer og mer. Merkelige gutten <3
I helgen hadde vi besøk av Miles (D-kullet) og Casper (C-kullet). I morgen kommer Casper igjen for en klipp, før han skal være med oss for litt miljøtrening i helgen. Celia (C-kullet) var også på besøk forrige uke og kommer igjen på torsdag, det gleder vi oss til.
Her kommer et knippe bilder jeg har tatt fra de siste dagene. Dessverre er ikke alle hundene nevnt over avbildet.

Miles 10 uker


Miles kikker på mammaen sin.


Søte Miles - han het Denver hos oss.


Miles <3


Gutta krutt! Dex er en fantastisk apportør, og Cruz en enda bedre ødelegger ;)



Anne Berit (som har Casper) forelsket seg pittelitt i Dakota.


Cruz og Dakota


Kota <3


Dakota 10 uker gammel.




Haha!


Dakota er ofte å finne løpende under buken på gutta!


Cruzi <3


Dakota fanger halen til Cruz




Dex prøver å ta igjen sønnen...



Sjekk den lille som prøver å ta igjen storgutta. En vakker dag hilser hun :)


Kota <3 Med linselus Marta i bakgrunnen - hun synes de unge kan fjase uten henne... 


Her er frøken Dakota (Coco Line Dazzling Darling - 10 uker)


Miles - Coco Line Definite Choice 10 uker


Cruz - Coco Line Catching Fire 11 mnd. 


Dette ble litt fortgjort, men men :)

Lise